URFOLK

 

 

Folkehøgskolen Nord-Norge/ Álbmotallaskuvlla Davvi-Norga er etablert sentralt i Sápmi, i tokulturelle Skånland kommune/ Skániid suohkan i Troms.

Et viktig premiss for skolens drift er at den skal ha den særskilte geografiske plasseringen i Skånland, Nord-Norge og nordområdene for øvrig som utgangspunkt. Bevisstheten rundt samisk kultur og urfolksperspektiver nasjonalt og internasjonalt, skal være grunnleggende og gi skolen en unik egenart og posisjon.

Gjennom åpne og direkte kulturmøter med fokus på identitet, tradisjon, historie og modernitet, assimilering, kolonialisering og nykolonialisering, menneskerettigheter og forsoning, legges det til rette for fellesskap som åpner for innlevelse, refleksjon, likeverd og solidaritet.

Hva og hvem er urfolk?
Tommy Simonsen _95A2391

Det finnes ingen generell, internasjonalt akseptert definisjon av urfolk. Typiske kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, selv om de er den av folkegruppene som har bebodd området først. De har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de har en kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen. Urfolk utgjør ofte også en minoritet i landet.

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge sluttet seg til i 1990, definerer urfolk på følgende måte.

”Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.”

I Norge er det klart at samene fyller vilkårene i denne definisjonen.

Samene – Norges urfolk – ett folk i fire land

Tommy Simonsen _95A1558Samene bor ikke bare i Norge, men også i Sverige, Finland og Russland. Man regner med rundt 80 000 samer i de fire landene, derav en god halvpart i Norge. Under halvparten av disse igjen snakker samisk. I dagens Norge bor samene over hele landet, men Nord-Norge, Trøndelag og Femundsmarka i Hedmark regnes som de tradisjonelle bosetningsområdene, gjerne omtalt som Sápmi.

Språket

Samene snakker et språk som inngår i den uralske språkgruppa, sammen med språk som finsk, estisk og ungarsk. Norsk og øvrige indoeuropeiske språk er ikke beslektet med samisk.

Språkene

Det snakkes ni ulike, men nært beslektede samiske språk i det samiske området. I dag er tre av disse – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk – levende i Norge.

Reindriftssamer og sjøsamer

Laila Inga

Laila Inga

Rundt 2600 samer i Norge lever av reindrift. Størstedelen av Nord-Norges areal brukes til reindrift. Urfolkslinja ved Folkehøgskolen Nord-Norge/ Álbmotallaskuvlla Davvi-Norga har etablert et samarbeid med Inga Sámi Siida på Sortland. Tradisjonelt har de fleste samene i Norge, også i Skånland, levd av fiske, fedrift og jakt, langs kysten, i fjordene og langs de store elvene i innlandet. I dag bor en stor del av samene utenfor de tradisjonelle samiske områdene, og har flyttet til byene i Nord-Norge eller til Oslo-området. Enda flere bor fortsatt i de tradisjonelle samiske bosettingsområdene, men livnærer seg innen moderne service, industri, reiseliv og i offentlig sektor.

Joik

Den samiske kulturen har mange enestående uttrykk. Joiken er en av de eldste sangtradisjoner i Europa, og er fortsatt høyst levende. En joik tilegnes en person, et dyr eller et sted, og harmoniene gjengir egenskapene til det eller den man joiker. Vil man sjekke noen opp, kan man jo joike sin utkårede, det pleier å være effektivt!

Samiske klær og duodji

Arild Inga med lasso

Arild Inga med lasso

Koftene, samedraktene, er en annen ubrutt, levende tradisjon. Samiske klær er ikke standardiserte slik som norske bunader er, der for eksempel materialer og farger er forutbestemt. Med de samiske klærne er det mulig å være kreativ, men innenfor visse tradisjonelle rammer. I dag er det stor fargevariasjon, og koftene uttrykker nye trender, nye generasjoners holdninger og kreativitet.

Tradisjonelle samiske klær har fått en renessanse. Verdien av samedrakten har endret seg, fra hverdagsklær til finklær, og framstår i dag som en viktig identitetsmarkør og et positivt kulturelt kjennetegn. Det har også blitt mer vanlig å bruke elementer fra samedrakten i kombinasjon med andre klær.

Duodji er det samiske ordet for håndverk, og mange håndverkstradisjoner som tinnbroderi, perlebroderi, veving av skobånd, koftesøm, treskjæring og knivsmiing holdes i hevd.

Politisk status

Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge, og har stor autoritet i spørsmål om kultur, kulturarv, reindrift og undervisning, og øker sin innflytelse innen økonomi og næringspolitikk. Samisk språk brukes som sidestilt det norske i ti kommuner, to fylker og en rekke statlige organer. Samisk språk er offisielt i Norge, men likevel ikke likestilt med norsk. Tidligere eide samene land og vann i fellesskap. Da staten Norge ble etablert ble disse områdene ansett som statlig grunn. I dag er eiendomsretten til land og vann i Finnmark overført til befolkningen i Finnmark. Liknende overføringer er foreslått for store områder i resten av Nord-Norge.

Same i det 21. århundre

I det 21. århundret møter samisk kultur den moderne verden på en ny måte. Ingen samer lever i dag fullt ut på tradisjonelt vis, og mange samers hverdag fremstår som svært moderne. Samtidig er interessen for joik, duodji og samisk språk sterkt økende. Tradisjonell joik blander seg med moderne rytmer.

Undertrykking og likeverd

Tommy Simonsen _95A1325

Et fellestrekk i mange urfolks historie er at deres kultur har vært undertrykt fra majoritetsmyndighetenes side, bl.a. ved at urfolkene har vært utsatt for langvarig assimilasjonspolitikk. Dette har vært situasjonen for samene i Norge. Under nasjonsbyggingen fra tidlig 1800-tallet til langt inn på 1900-tallet, ble samene sett på som et fremmed folkeslag – ofte karakterisert som usiviliserte, primitive, ja ville nomader som ikke passet inn i det rådende bildet av det norske. Med alle tilgjengelige midler som samfunnet rådde over, som skole, kirke, justis, forsvar, helse og andre myndigheter, skulle samene fornorskes ved å tvinges til å forlate sin egen kultur. Resultatet har vært store kulturelle tap, inkl tap av identitet og helse. I dag er det lite tvil om at rasistiske holdninger og forestillinger om rasehierarki var med på å prege denne politikken som ble ført av landets myndigheter.

Selv om fornorskningspolitikken nå er avsluttet, så kan ettervirkningene i form av nedvurderende holdninger og manglende anerkjennelse av språk og kultur, merkes også i dag. Dette har gjort det nødvendig for landets myndigheter å reparere noen av de skadene som kultur og språk er påført, og å legge grunnlaget for en revitalisering av samisk språk og kultur.

I løpet av de siste tiårene har urfolks rettigheter i økende grad blitt satt på dagsorden både internasjonalt og i Norge, og det har kommet en rekke lovbestemmelser og internasjonale konvensjoner av betydning for samenes rettigheter.

Den prinsipielle likeverdigheten mellom nordmenn og samer er slått fast i Grunnlovens § 108 hvor det står at: ”Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.”

Hensikten med Grunnlovens og andre rettighetsbestemmelser er å sikre at det som er unikt for den samiske folkegruppen, slik som språk og kultur, skal kunne sikres og utvikles videre på samenes egne premisser.

Anerkjennelse

Tommy Simonsen _95A1461Folkehøgskolen Nord-Norge/ Álbmotallaskuvlla Davvi-Norga anerkjenner Norges lover, FNs menneskerettighetserklæring og urfolkskonvensjon og legger dette til grunn for sitt urfolksarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Ved Folkehøgskolen Nord-Norge/ Álbmotallaskuvlla Davvi-Norga tror vi at alle bærer i seg muligheten til å være både den som krenker og den som blir krenket. Folkehøgskolen Nord-Norge/ Álbmotallaskuvlla Davvi-Norga kan ikke være tro mot sitt navn og oppdrag uten å reflektere over den historien som samer og nordmenn i nord har felles. I likhet med alle andre som har sine røtter i ulike urfolksområder verden over, har vi behov for å snakke sant om historien. Skolen vil i alt sitt virke søke å ha en bevisst holdning til de rettigheter som samer og andre urfolk har, nasjonalt og internasjonalt. I alle skolens tilbud og aktiviteter skal samiske og norske verdier og erfaringer komme til uttrykk på en likeverdig og ikke-diskriminerende måte. For å sikre at det skjer i praksis vil skolen stå i aktiv dialog med samiske miljøer og institusjoner, lokalt og nasjonalt.

For å kunne se klart det som er sant i eget liv og egen historie, er det viktig å komme helt nær. Erfaringer viser likevel at det er lett å bli hjemmeblind. Ofte ser vi tydeligere først når vi kan se vårt eget fra litt avstand. Det er en av grunnene til at det reises mye i folkehøgskolene. Folkehøgskolen Nord-Norge/ Álbmotallaskuvlla Davvi-Norga har særlig gode relasjoner til urfolksmiljøer i Canada og Sør-Afrika. Ved å vektlegge besøk til og bli kjent med urfolk/First Nations i Canada, får vi en unik mulighet til å speile våre opplevelser og erfaringer hos folk som ligner oss selv. Vi får også en unik mulighet til å komme på innsiden av og bli kjent med urfolks verdier og levemåter på to kontinenter.